Marketenteriet

-         en viktig del av Fredriksten Artillerie Compagnie

Ordet marketenter kommer fra det italienske mercatante, som betyr handlende. Dette er en eldre betegnelse for en person som selger matvarer, drikkevarer, tobakk og andre varer som ikke hører inn under den militære forpleining, til soldater i felt. Marketenteriet fulgte hæravdelingen under øvelse eller i felt.

Fredriksten Artillerie Compagnie har et slikt marketenteri som består av soldatenes kvinner og barn. På 1600- og 1700-tallet var det vanlig at disse fulgte med i felten. Kvinnene sto for matlagingen, passet barna og tok seg av de sårede. Kvinner og barn har, som soldatene, tidsriktige antrekk fra tidsperioden rundt 1700. Dette gjelder både hverdagstøy og festantrekk.

Barna har sine egne oppgaver. Jentene hjelper til både med bespisning og pleie av de skadde og sårede. Guttene hjelper til som håndtlangere til kanonene samt at de bærer Compagniets fane. Naturen kan gi oss planter til farging av garn, urter til krydder og helbredelse av sykdommer samt bær og annet til å spise. En viktig oppgave for både kvinner og barn er å plukke bær og samle slike planter.

Vedlikehold av uniformer og egne klær sto også på listen over gjøremål. Det utviklet seg mange fine håndarbeidsteknikker, som stort sett er glemt i dagens samfunn. Mange av de kvinnene som utgjorde marketenteriet, hadde også arbeidet som hushjelper og medhjelpere i større husholdninger på bondegårder og kanskje til og med på herregårder. Der hadde de tilegnet seg kunnskap om mange gjøremål, bl.a. håndverksteknikker som de tok med seg ut i felten. Kvinnene i FAC har lest om og lært en del av disse gamle teknikkene og forsøker å vedlikeholde dem.

Spinning og veving

er teknikker som er kjent så tidlig som i steinalderen. Dette ble ansett som kvinnenes fornemste beskjeftigelse som selv fyrstelige damer dyrket med iver. Etterhvert begynte de å bruke lin og silke, i tillegg til ull.  To-skaftsvev som f.eks. grindvev og Oppstadved, er av de tidligste typer.

Strikking og nålbinding

var kjent allerede 200 år e.Kr. av araberne. 400 år e.Kr. har man i Egypt funnet strikkede sandalsokker som viser en meget høy standard. I det 10. århundre fant man i Italia strikkede hansker og strømper til biskopens ornat. I det 16. århundre ble det moderne med strikkede silkestrømper, og da grep strikkingen riktig om seg.

Sprang

er en eldgammel fletteteknikk som gjøres ved hjelp av fingrene.  Man har funnet rester av sprang-arbeider ved utgraving av egyptiske graver fra flere tusen år før vår tidsregning. I Norden har man i bronsealdergraver funnet eksempler på sprang-arbeider, og teknikken har vist seg å ha dype røtter i europeisk folkekunst.

Snorer og bånd

danner en helt spesiell, selvstendig  og meget sammensatt tekstilgruppe. Store variasjoner i struktur og utseende har gitt dem både en praktisk og en dekorativ funksjon. For de første menneskene var de nødvendige hjelpemidler. De trengte sterke tau og rep for å kunne bære noe, feste, binde eller snøre ting sammen. Et rep kan ha vært den alle første formen for tilvirket tekstil – tvunnet eller flettet av plantefibrer eller av strimler av dyrehud.

Bånd har blitt vevd i de fleste kulturer. I Norden hadde båndene stor betydning for klærne, både praktisk og dekorativt. Bånd var tidligere en kjærkommen og vanlig gave. Når en pike skulle gifte seg, var det vanlig at hun ga bånd som brudegaver til slektninger. Det het seg at det ville bety lykke at båndene til de nærmeste slektningene var vevd av henne selv.

Snorer og bånd av plantefarget garn er funnet i Osebergskipet.

Knipling

begynte man med på 1500-tallet. Dette var en kostbar teknikk som stort sett ble utøvd av adelskvinner og velholdende borgere. Blant soldatkvinnene fantes imidlertid også mange som var dyktige med hendene sine, og de kunne lage kniplingsarbeider for salg.

Nupereller

er en knuteteknikk som opprinnelig kommer fra Østen. Sannsynligvis ble teknikken kjent i Europa gjennom sjøfolk som kom hit med skutene, og da lå Halden gunstig til som den sjøfartsbyen den var. I rokokkotiden opplevde nuperellene sin glansperiode. Det var et arbeid helt i tidens ånd – kokett og grasiøst. Arbeidet krevde ingen større tankevirksomhet, og man kunne helt egne seg til samtalen om dagens små skandaler.  Skytlene var ofte rikt utsmykket og av forskjellige materialer: gull, elfenben, perlemor eller skilpaddeskall. De kunne være malt eller besatt med edelstener.

Quilting

er en kunst som har vært kjent og benyttet siden det første stykke tøy ble slitt i filler. De gamle grekere, indere og kinesere lagde patchworkarbeider århundrer før Kristus. I middelalderens Europa, på korstogenes tid, applikerte man faner, bannere og strålende hesteskaberakker. Så godt som alle damer lagde lappetepper.          

Hakking og pjoning

er typer av hekleteknikk som er lette å lære og som kan brukes til mye. Som materialer brukes all slags garn, bånd, bast, hyssing eller stoffremser.

Det finnes ikke så mye skriftlig materiale om hva kvinner har drevet med av håndarbeid opp gjennom historien, men vi vet at flittige hender har vært i bruk hver dag til alle tider, enten det skulle lages nødvendige klær og bruksting eller til forming av praktfulle ting til pryd og pynt. De fleste av disse gamle teknikkene beherskes også av noen av damene i Fredriksten Artillerie Compagnie.